Marsvin


Marsvinet & typene

Marsvin, Cavia Percellus, stammer fra ville slektninger og har igjennom tusner av år blitt domestisert. De lever ikke i vill tilstand idag. 
Marsvin er en gnager som har en gjennomsnittsvekt på 11-1200gr, men kan ha et spenn fra 900-1600gr i voksen alder.
Man kan dele marsvin inn i forskjellige hovedtyper (korthår, langhår, strihår). Disse kan igjen deles inn i forskjellige raser (varianter) som igjen kan deles inn i fargevarianter. Noen eksempler kan være Teddy, Rex, Peruaner eller Alpaca.Man kan dele marsvin inn i forskjellige hovedtyper (korthår, langhår, strihår). Disse kan igjen deles inn i forskjellige raser (varianter) som igjen kan deles inn i fargevarianter. Noen eksempler kan være Skinny, Shelti, Peruaner eller Alpaca. Under ser du et lite knipe hvor forskjellige de forskjellige rasene kan være:
 

Hva fôrer jeg med?

Marsvinet er skapt for å spise mat fra bakken og store deler av kosten består av næringsfattig mat. Det er derfor viktig at marsvinet har tilgang på mat hele døgnet i form av høy. Høyspising vil også fungere som et aktivitetstimuli for marsvin og er en nødvendig naturlig sliping av tennene.
Kosten skal bestå av 80% høy (H2/H3) med fri tilgang, og resterende i tørrfòr (30-40gr pr. marsvin som tilsvarer ca 3ss tørrfôr) og grønnsaker. Tørrfôr som fôres med bør bestå av ensartet formet fôr som for eksempel pellets.  Faren ved å bruke gnagerblandinger er at marsvinet plukker ut det den liker best og kan dermed øke risikoen for å ikke få i seg det den trenger.
 
 
Marsvin kan ikke produsere C-vitamin selv og det må derfor tilsettes i fôret/drikkervannet til marsvinet. Det finnes tørrstoff og dråper som skal tilsette fôr eller drikkevann, men dette kan dessverre være en upålitelig kilde, da man ikke får kontrollert om marsvinet får i seg det den trenger. Hvordan skal man da tilføre C-vitamin til marsvinet? Den beste måten å tilføre C-vit til marsvinet er å gi C-vit rike grønnsaker og å bruke er premiumfôr tilsatt mye C-vit (600mg/kg +) 
 
Av trær og grener er eple-, pære- og bjørketrær flott og gi, granskudd og selje er også populært. Og eksempler på grønt man gi er: kål, brokkoli, grønn kål, fennikel, løvetann, dill, basilikum, rosmarin, paprika og fersk mai (ikke hermetisk/forkokt/vakumpakket). Agurk og gulrot kan gis i mindre mengder. Av frukt kan man gi for eksempel appelsin, melon, banan og epler.
Det man absolutt ikke skal gi marsvinet sitt er: Steinfrukter som plomme og druer, løk (unngå helst all løk), avocado, tomatkvister, grønne tomater og potet. Ulike salater har ingen næringsverdi og bør derfor betraktes som godbit.
 
Husk at man bør tilvenne marsvinet å få både urter, frukt og grønt for å unngå at marsvinet får diarè. Det er også viktig å vite at noen grønnsaker inneholder mye kalsium som i større mengder ikke er bra for dyret.
 
Fri tilgang på vann er viktig, noen foretrekker vannflaske, andre skåler. Det er smak og behag og det vktigste er å få et overblikk om marsvinet drikker mye, lite eller drikker i det hele tatt. Har du skål, kan den veltes? Får marsvinet i seg drikke før den veltes? Bruker du flaske, er den tett? lekker den? Lær deg marsvinet og kjenne, få et overblikk over hvor mye den drikker. Drikker marsvinet mye og går samtidig ned i vekt, kan dette være et tegn på diabetes. Kontakt veterinæren.
 
Marsvin skal ikke ha miniral/gnagestein.

Bur og innredning 

Marsvin skal ikke bo alene, og man har da behov for et større bur enn man kanskje tror. På www.mattilsynet.no finner du et absolutt minstemål for et bur, men dess større plass ,dess bedre.
Som underlag kan det brukes strø som ikke støver eller er for hardt eller en matte. Både flis, solørstrø, careflesh, hamp og fleeceteppe er gode valg.
Pellets/fyringspellets er for hardt og kan gi såre føtter som kan utvikle seg til å bumblefoot, en betennelse som ofte ender i avlivning.
Marsvin er byttedyr, de skal derfor også ha tilgang på et skjul i form av hus, fleeceposer, "carport" eller et håndkle/teppe som ligger over buret, dette for å gi en trygghetsfølelse.

Kanin og marsvin sammen? 

En ofte misforstått del av det å ha et marsvin er at mn tror de kan gå sammen med kaninen. Det er ikke tilfelle. Av ganske mange grunner skal ikke marsvin og kanin gå sammen, de fleste kaniner (nesten 100%) er bærere av en bakterie (Bordetella bronchiseptica) de ikke blir syke av, men som kan være dødelig for marsvin. Dyrene har også ulikt næringsbehov, svært ulikt språk og kaninen har dessuten stort potensiale for å påføre marsvinet meget alvorlige skader. Både kanin- og marsvinmiljøene bruker mye tid på å informere om dette, samt at mattilsynet også gir råd om å ikke holde disse to artene sammen. Dessverre er det slik at flere dyrebutikker har de sammen, noe som vil gi den "vanlige" kjæledyreieren oppfatning at dette er greit, noe det absolutt ikke er.

Drektighet og unger

For de som har interesse av å drive med oppdrett er det et par ting man bør tenke på:
Marsvin blir leveringsklare ved 6 ukers alder, 400gr, og er allerede kjønnsmodne ved 4 ukers alder, 300gr. Man bør vente med å sette det første kullet på hunnen frem til hun er mellom 9 - 11mnd og minst 900gr, slik at hun får sitt første kull rundt 1 års alderen. Det er en myte at bekkenet til marsvinet vokser sammen når de er rundt 12mnd, men det er som fakta er at bindevevet vil bli strammere.
Et marsvin går drektig i 68 - 72 dager og ungene kommer ut helt ferdig utviklet. Moren dier ungene til de er mellom 3 - 4 ukers alder og allerede fra 1. - 2.dag begynner ungene å spise høy. Etterhvert prøver de seg på tørrfôr. Når ungene har sluttet å die, bør hannene skilles fra hunner, for å unngå utilsiktet drektighet og innavl.
 
 
Ved komplikasjoner rundt fødsel er det mulig å reise til veterinær og ta keisersnitt. For best mulig prognose, bør moren være frisk og i god form. Får man et kull med marsvin hvor ungene er sløve, bør man umiddelbart tilleggsfôre med H-melk eller morsmelkerstatning for katt.
 
Man bør også vite om at et drektig marsvin kan begynne å "toxe", også kalt drektigshetssyke, i siste del av trimester. Typiske symptomer er hun slutter å spise, lukter aceton og blir slapp. Prognosen er dårlig og ofte er det mest humane og avlive det rammede marsvinet. Toxikose kan også ramme syke/nyopererte marsvin av begge kjønn som ikke spiser, og inntrert relativt hurtig (12-24timer) og gir irreversible fatale leverskader.

 Sykdom og symptomer

Alle marsvin kan bli syke, derfor er viktig å vite hva man skal se etter og vite litt om de vanligste skdommene og også hva man bør gjøre:
 
Diarè: løs avføring. Kan oppstå etter inntak av muggent fôr eller for mye væskeholdig grønt. Dette er noe som bør gå over i løpet av et par dager, hvis ikke bør man oppsøke veterinær. Om man venter for lenge kan det bli fatalt. Gi høy, critical care og fibreples. Husk å få i dyret væske.
Lus/midd(sellnic): Parasitter kan finnes på dyret lenge uten å gi symptomer. Typiske kjennetegn er håravfall, intens kløe, rød og irritert hud, skorper, bittsår og tørre og røde ører. For å få bukt på problemet må alle dyrene behandles likt, med to runder stronghold eller ivomec som man får hos veterinær. Selnic er meget plagsomt og potensielt dødlig. Ikke utsett veterinærbesøket ved mistanke.
Sopp: Er dessverre ganske vanlig og veldig smittsomt. Man må til veterinær for å få riktig legemiddel til å bekjempe problemet og alle dyrene må behandles. Be veterinæren bestille Imaverol. Typiske symptomer er hårløse flekker, kløe og tørr hud. Har man mistanke om ringorm må man også oppsøke veterinær. Ringorm kan smitte til mennesker.
Omfattende sanering av omgivelse er viktig for å unngå smitte på nytt.
- Byller: Er ofte sår som har kapslet seg inn og kan forekomme av høystikk, bittsår eller lingende som gir et lite stikksår i huden, hvor det dannes en betennelse. Stikkståret gror, men betennelsek fortsetter under huden. Dette er veldig smertefullt. Behandling som må til er å åpne såret og skylle det, dette kan gjøres hos veterinær. I mange tilfeller må marsvinet gå en runde på antibiotika
Luftveisinfeksjon: Typiske symptomer kan være hosting og tung pust. Er man usikker så dra heller en gang for mye til veterinæren for å bekrefte/avkrefte.
 
Marsvin tåler få typer antibiotika, men bactrim, vibranord og baytril regnes som trygge.
Da marsvin er et byttedyr vil det skjule at det er sykt så lenge det er mulig, så når man oppdager at marsvinet sitt er sykt er det ofte veldig sykt. Da må man starte med støttefôring omgående og om man ikke får i marsvinet noen ting må man umiddelbart oppsøke veterinær. Anbefalt dose av Critical care er å gi 20gr med tørrstoff i døgnet - blandet ut blir dette ca. 50gr. Gi 10 - 20 1ml sprøyte hver 2. time.
 
Ved behov for narkose skal ikke marsvin faste, som andre dyr skal, og gassanestesi er i høyeste grad å foretrekke.

 Aktiviteter og Norsk marsvin klubb (NMK)

 Det finnes noen interessante aktiviteter man kan være med på om man har et marsvin. Det finnes blant annet utstilling av både pet- og rasemarsvin. For å stille ut rasemarsvin må man være medlem av NMK, men med et pet-marsvin kan man stille ut uten å være medlem. MNK har også noe som heter "ung med marsvin" , hvor barn under 15år kan stille marsvin i pet-klasse uten konkurranse fra de eldre utstillerene.
 
Norsk marsvin klubb driver med kunnskapsformidling, stands, kurs/forelesninger og også konkurranse og utstilling. På deres hjemmesiden kan man finne mye svar på eventuelle spørsmål, men også oversikt over kommende arrangementer i regi av NMK. 

Enkle råd

  • Lær deg å kjenne marsvinet ditt, slik at du lett kan fange opp om noe ikke er som det skal
  • Gi marsvinet ditt et trygt værested der den din kan slappe godt av, føle seg trygg og samtidig er beskyttet fra rovdyr.
  • Beskytt marsvinet fra hardt vær og ekstreme temperaturer. Pass på at alle områdene av marsvinets omgivelser har god ventilasjon, er tørre, og uten trekk.
  • Se til at marsvinet ditt har mulighet til å bevege seg og "mosjonere" hver dag slik han den holde seg frisk og sprek.
  • Det er viktig å rengjøre buret regelmessig. Eddiksprit er fint å bruke.
  • Når du går fra marsvinet ditt, merk deg temperaturen rundt dem. Er det for varmt eller kaldt bør de flyttes til et sted temperaturen er mer normal.
  • Pass på at marsvinet ditt ikke kan møte på farlige gjenstander i sine omgivelser.

Morsomme fakta

  • Hoa kan bli drektig i så tidlig som 4ukers alder

  • Alle marsvin har hårløse områder bak ørene

  • Marsvinets fortenner og jeksler vokser hele livet

  • Marsvin har 4 tær på frembena og 3 på bakbena

  • Betegnelsen på når marsvin bukker og kaster seg selv i lufta når de er glade kalles ''popcorning"

  • Marsvin kan hoppe 30cm

  • Marsvin elsker løping og leking

Tilbake til Kunnskapshjørnet >>

 



 

Gi oss en pengegave


1503 31 09110

 

Klikk her for mer informasjon